481 25 633 post@jomfrulandcamping.no

Jomfruland

Jomfruland

Jomfruland er en rullesteinsøy som er 7,5 km lang og 1,1 km bred på det bredeste. Pr. 2005 teller vi 65 fastboende, med stor og små.

For 50 år siden 14. mars 1956 ble velforeningen på Jomfruland opprettet. Denne foreningen er veldig aktiv, med månedlige møter og mange prosjekter.

De fleste fastboende har sitt levebrød på eller i forbindelse med øya; campingplass, taxibåter, butikk, bønder og snekkere.
I mai kan vi vise fram et fantastisk teppe av hvitveis i Eikeskogen, og rundt St. Hans er øya på sitt mest intense, med et fargesprakende fyrverkeri av blomster. Faktisk er hvitveisblomstringen på Jomfruland så vakker at den ble brukt som bakteppe under innspillingen av den norske filmen om Kristin Lavransdatter.
Jomfruland er også kjent for sitt rike fugleliv – over 300 arter er blitt observert på øya, og det er flere observasjonsposter på øya som driftes av Jomfruland Fuglestasjon.

Jomfrulands historie

For å finne dokumentasjon på at det har bodd mennesker på Jomfruland i gammel tid, må vi helt tilbake til 1500-tallet. Historien begynner imidlertid mye tidligere. Det er gjort funn som tyder på at det var mennesker på Jomfruland allerede 1800 til 1000 f.Kr.

Det eldste kjente navnet på Jomfruland er Aur. Det betyr ”jordbunn av grus og grov sand, blandet med stein”. Dette er ganske treffende, da det må ha vært slik øya så ut fra begynnelsen.

Navnet Jomfruland kan ha blitt tatt i bruk på 1300-tallet. Det antas at dette ble brukt som et ”godord” eller noanavn for ”Aur”. Dette navnet festet seg som navn på øya. Et annet navn ”Landet gode” kan igjen ha blitt brukt som noanavn for Jomfruland. Noanavn brukte man når man skulle komme velberget over farlig farvann, og ikke ville nevne stedet man seilte forbi med sitt vanlige navn. Man skulle blidgjøre kreftene som bodde i havet.

I et dokument datert 24. juni 1513 finner vi de første navngitte personer på Jomfruland. Etter dette er det meste angående eierskap på øya dokumentert.

Kilde historiske fakta/teorier: Jomfrulands boka – Håkon Finstad.